Nervesystemet består av hjernen, ryggmargen og nervene, og det har en hovedoppgave: Å holde deg i live. Og det er en oppgave det tar veldig seriøst. Noen ganger litt for seriøst, og med det mener jeg at nervesystemet kan bli hypervigilant. Altså at det reagerer på fare som ikke er reell og sender deg inn i reaksjoner som ikke står i stil til situasjonen du er i.
Hvile og fordøye <-> Kjempe eller flykte
Det autonome nervesystemet styrer og regulerer blant annet hjerterytmen og pusten vår. Det styrer også våre reaksjoner på fare, reelle eller innbilte. Den tradisjonelle læren om nervesystemet har vært at det har to hovedtilstander: Parasympatisk og sympatisk. Den parasympatiske tilstanden er vi i når vi føler oss trygge og avslappet. Da kan vi være rolige, tenke klart, forstå sosiale signaler og være lekne og kreative, for å nevne noe. Den parasympatiske tilstanden er populært kalt “rest and digest”.
Når systemet oppfatter noe som farlig, eller vi trenger å yte ekstra aktiveres det sympatiske nervesystemet, populært kalt “fight or flight”. Da settes vi i stand til å kjempe mot en fare eller flykte fra den. Noe av det som skjer i kroppen da er at pulsen og blodtrykket øker, adrenalin og noradrenalin skilles ut, blodforsyningen til fordøyelsesorganene avtar og luftveiene utvider seg slik at vi kan ta inn mer luft. I tillegg mister vi noe av den kognitive kapasiteten som vi har i parasympatisk. Vi kan fort mistolke andres ansiktsuttrykk som mer aggressive enn de faktisk er, som et eksempel.
Vagusnerven sin rolle
Nervus vagus er den 10. Hjernenerven. (Dr. Med Per Holck & Jan K.S. Jansen, 2024) Den inneholder både sansende og stimulerende fibre fra hjernen til organene i hodet, halsen, hjertet, lungene og bukhulen. Denne nerven er hovednerven i den parasympatiske delen av nervesystemet. Det vil si at den hjelper deg tilbake til parasympatisk tilstand etter at det sympatiske nervesystemet har vært aktivert.
Vagusnerven har betydning for helsen til ditt kardiovaskulære system (hjerte og blodårer), fordøyelsesessystemet og immunforsvaret.
Vagal tone
“Vagal tone” - Jeg vil jeg kalle det vagus toning (ref muskeltoning), og det kan defineres som evnen nervesystemet har til å være fleksibel, og velge riktig tilstand basert på en korrekt vurdering av situasjonen og omgivelsene, som for eksempel å returnere til rolig tilstand etter aktivering. Jo høyere vagal tone du har, jo bedre regulert er du, og du er oftere i en tilstand som passer til den reelle situasjonen. Da blir du mer motstandsdyktig mot blant annet stress, angst og depresjon, og den kognitive funksjonen din forbedres.
Her er noen måter du kan forbedre din vagal tone (Lisa Keer, 2024):
Puste dypt og rolig, aktivere diafragma og mage.
Pusteøvelse for å roe ned: 4-7-8 Pust inn gjennom nesen mens du teller til 4, hold pusten mens du teller til 7 og pust ut gjennom nesen mens du teller til 8.
Meditasjon eller mindfulness
Regelmessig fysisk aktivitet
Utsette kroppen for kulde i kort periode (kald dusj, for eksempel)
Ha meningsfulle sosiale forbindelser
Den polyvagale teorien
Du har kanskje hørt om “freeze” responsen til nervesystemet også? Da tror kroppen også at det er fare på ferde, men responsen i kroppen er en helt annen enn det som skjer når du er i sympatisk tilstand.
Dr Stephen Porges har utviklet den polyvagale teorien. Han introduserte at nervesystemet kan gå inn i tre hovedtilstander: avslappet (parasympatisk ventral), mobilisert (sympatisk) og immobilisert (parasympatisk dorsal), i tillegg til flere blandingstilstander, se figuren under (kilde: (polyvagal institute, 2024)).
I immobilisert tilstand vil blant annet hjerteraten synke, og energien i kroppen konserveres. Det kan føre til opplevelse av hjelpeløshet, håpløshet, nummenhet eller dissosiering. Den immobiliserte tilstanden kan utløses av opplevd fare der det å kjempe eller flykte ikke er mulig, for eksempel at du er fanget. Frysresponsen anses som en blandingstilstand av sympatisk og dorsal parasympatisk respons.
Jeg anbefaler å se denne videoen hvis du ønsker å forstå mer:
Persepsjon og nevrosepsjon
Persepsjon har du sannsynligvis hørt om. Definisjonen på persepsjon er vår oppfatning av sanseinntrykk (Svartdal & Teigen, 2024). Dette foregår i to trinn; stimulering av sanseorganene og tolkning av denne stimuleringen.
Nevrosepsjon defineres som et overvåkningssystem som involverer høyere hjernestrukturer. Dette tolker kontinuerlig informasjon som angår risiko, uten å involvere bevisst tanke (polyvagal institute, 2024). Nevrosepsjon scanner hele tiden andre mennesker, oss selv og omgivelsene for fare, og sender nervesystemet inn i de ulike tilstandene (avlappet, mobilisert, immobiliser og blandingstilstander) basert på tolkning av denne informasjonen. Nevrosepsjon kan ha bias, og kan derfor sende signal om fare når det egentlig er trygt.
Forskjellen på persepsjon og nevrosepsjon er at persepsjon er bevisst, mens nevrosepsjon er ubevisst.
Dysregulering og koregulering
Når nevrosepsjonen har bias, og vagus toningen er lav kan vi kalle det dysregulering av nervesystemet. Opplevde traumer kan føre til dysregulering av nervesystemet.
Vi sender naturlig og ubevisst signaler til hverandre om trygghet og fare (polyvagal institute, 2024). Det kan kalles koregulering. Når vi er i avslappet tilstand (ventral parasympatisk) er vi i stand til å være ”sosialt engasjert“. Dette påvirker våre ansiktsuttrykk, stemmebruk og hodebevegelser, som lar andre vite at vi er vennlig innstilt og åpne for å kommunisere.
Takk for at du leste helt til slutten av innlegget. Jeg håper at dette bidro til at du ble litt klokere på nervesystemet.
Referanser
Dr. Med Per Holck, & Jan K.S. Jansen. (2024, November 26). Nervus vagus. Https://Sml.Snl.No/Nervus_vagus.
Lisa Keer. (2024, October 16). The Vagus Nerve: A Key Player in Your Health and Well-Being. Https://Www.Massgeneral.Org/News/Article/Vagus-Nerve.
polyvagal institute. (2024, December). What is Polyvagal Theory? Https://Www.Polyvagalinstitute.Org/Whatispolyvagaltheory.
Svartdal, F., & Teigen, K. H. (2024, November 26). Persepsjon. Https://Snl.No/Persepsjon.
Comments