top of page

Hvor sensitiv er du?



Jeg satt på et tog på vei til å besøke kusinen min. Dette er nå mange år siden, men jeg husker det fortsatt veldig godt. Jeg hadde kjøpt meg et ukeblad å lese på reisen. I dette bladet var det blant annet en artikkel om høysensitivitet. Det hadde jeg aldri hørt om før. Et helt nytt begrep. Men det gikk opp et stort lys for meg da jeg leste dette (og jeg tok også testen). - “Åh, er det det jeg er!”💡 


Denne innsikten kunne forklare så mye av det jeg hadde gått og kjent på i mange år. - At jeg følte meg så annerledes, reagerte ulikt på ting, tålte tilsynelatende lite og en hel del annet som datt litt på plass. Det fantes en forklaring. Og ikke minst – der ute fantes det flere som meg. Omtrent 15 – 20 % av befolkningen mener jeg det sto i artikkelen. Innsikten ga meg noe – en viss forståelse av meg selv. Likevel skulle det gå mange år før jeg ble i stand til å godta meg selv fullt og helt, og sette pris på noen av disse kvalitetene. I artikkelen sto det at dette personlighetstrekket er en gave. Men jeg tenkte: “Denne “gaven” kunne jeg klart meg helt fint uten, tusen takk!” 

 

Sensitivitet - hva er det? 

I stor grad handler det om sansning og nervesystemet. Hvordan du tar inn informasjon gjennom sansene og hvordan du prosesserer informasjonen via nervesystemet. (Hjernen er en del av nervesystemet.) Prosessering handler i hovedsak om tanker og følelser. Hvor dypt vi tenker og reflekter, og hvordan vi blir påvirket følelsesmessig.  


Høysensitive regnes som ekstra sensitive til stimuli. Eksempelvis kan vi reagere mer på lyder og lukter i omgivelsene. Når vi prosesserer informasjon tar vi det inn over oss i stor grad og blir dermed svært påvirket av informasjonen. For eksempel kan du bli mer opprørt over det du ser på nyhetene, eller bli dypt beveget av kunstneriske opplevelser, slik som film eller musikk. 

 

Hvordan påvirker det oss? 

Vel, vi som er høysensitive kan ofte ha lettere for å bli overstimulert, overveldet, og dermed slitne når vi er omgitt av mye stimuli. - Og det er vi jo for det meste i denne verden vi lever i nå. Vi tappes for energi, og det kan påvirke våre prestasjoner.   

Ofte kan vi trenge litt mer tid enn andre på å prosessere, rett og slett fordi vi prosesserer så dypt. Det kan for eksempel gi utslag i at vi tar litt lengre tenkepauser før vi svarer eller mens vi snakker. Jeg opplevde tidligere å svært ofte bli avbrutt mens jeg snakket, og nå ser jeg det i sammenheng med at jeg kjøper tid til å tenke ved å ta pauser mens jeg snakker og/eller at jeg snakker langsomt. 


Det å være sensitiv kan oppfattes ulikt i ulike kulturer, for eksempel har det i vår vestlige kultur ofte blitt oppfattet som en svakhet. Mange sensitive har fått høre “Ikke vær så nærtagende”, “Du tåler jo ingenting” og lignende. Det kan bidra til å skade selvfølelsen og selvtilliten, som igjen kan gi symptomer som overdreven selvkritikk.  


Et annet eksempel på kulturell innflytelse er at det er mer akseptert at kvinner viser sine sensitive kvaliteter enn at menn gjør det. Dette kan føre til at sensitive menn i enda større grad enn kvinner vil forsøke å skjule disse sidene ved seg selv, undertrykke sine naturlige responser og over tid kunne utvikle angst og depresjon. 


Når vi reagerer annerledes enn våre medmennesker uten å forstå hvorfor, kan vi ofte føle at det er noe “feil” med oss. Det er det absolutt ikke, men tanken kan være vond å ha med seg, og vanskelig å kvitte seg med. 

 

Forskning på høysensitivitet 

Begrepet høysensitivitet har eksistert i over 25 år, og er fortsatt omdiskutert. Siden begrepet ble lansert i 1995 av psykologen Elaine Aron og fram til i dag har det vært forsket en god del. Her er hva de har funnet ut hittil: 

 

  1. Høysensitivitet er ikke en enten/eller situasjon, men en glidende skala 

Det er forskjeller mellom oss mennesker og hvor sensitive vi er. Dette gjelder både sansene, nervesystemet og hvordan vi prosesserer inntrykkene. Det handler altså om hvor påvirket vi blir av ytre hendelser og inntrykk. Men det er ikke en enten/eller situasjon. Det handler altså ikke om at du enten er høysensitiv eller ikke er det. Sensitivitet er en glidende skala, der de fleste vil befinne seg et sted på midten. For å lage et bilde på de ulike gradene av sensitivitet har forskerne delt inn i tre grupperinger; 

  • “Løvetenner” – Ligger lavt på sensitivitetsskalaen. De anses som svært robuste i forhold til omgivelsene, og kan blomstre under de fleste forhold.  

  • “Tulipaner” – Ligger middels på sensitivitetsskalaen. Her finner vi den største gruppen. Tulipaner er ikke like robuste som løvetenner, men heller ikke like ømfintlige som orkideer.  

  • “Orkideer” – Høyt på sensitivitetsskalaen, de anses som mer ømfintlige og trenger optimale forhold for å blomstre. Det er denne gruppen mange betegner som høysensitive. 

 

2. Høysensitivite har en egen personlighetsprofil 

Det forskerne har funnet ut er at høysensitive i stor grad er åpne for nye opplevelser, og at følelser kan endre seg raskt uten forvarsel (for eksempel blir fort stresset eller nervøse). Introversjon er mindre fremtredende i høysensitivitet enn først antatt.  


Personlighetsprofilen har gjerne forhøyet nevrotisisme. Nevrotisisme beskrives ofte som en tendens mot engstelse, nedstemthet og det å tvile på seg selv. Angst og depresjon er derfor ikke uvanlig når man ligger høyt på nevrotisisme-skalaen. Mennesker med høy grad av nevrotisisme er gjerne veldig klar over og fokusert på trusler, noe som har vært viktig i et evolusjonært perspektiv. 


Den høysensitive personlighetsprofilen innebærer også en forhøyet åpenhet for nye opplevelser, som gjerne viser seg som kreativitet.  

 

3. Sensitivitet er genetisk 

Forskerne har funnet ut at omtrent 50% av forskjeller i sensitivitet ligger i genene. De øvrige 50% tillegges ulike faktorer i miljøet. Vi er altså i stor grad født med den sensitiviteten vi har. Men det er ikke funnet et “sensitivitets-gen”, de genetiske faktorene er spredt ut over hele genmaterialet.  

 

Andre ting å merke seg 

Husk på - høysensitive er ikke like, selv om vi har dette personlighetstrekket felles. Vi er like forskjellige som alle andre, også i vår høysensitivitet. Det som oppleves plagsomt eller stressende for en høysensitiv person kan være helt OK for noen andre som også er høysensitive. 


Introvert vs ekstrovert 

For det første - hva er det? Det handler om hvordan du foretrekker å hente energi, lade batteriene dine. Introverte henter gjerne energi alene, ofte i rolige former og omgivelser, mens ekstroverte får energi av å være sammen med andre mennesker og at det skjer noe. For det andre: introvert og ekstrovert er heller ikke en enten/eller situasjon, dette er også en skala. Vi kan heller kalle det en tendens.


Personlighetstrekket er i tillegg situasjonsavhengig. I noen situasjoner kan den introverte delen av deg være dominerende, mens i andre sammenhenger vil den ekstroverte deg komme frem. Noen har også introdusert uttrykket ambivert, som betyr at man er balansert introvert og ekstrovert i sin personlighet. For min del merker jeg for eksempel at jeg blir mer introvert når jeg er i stressende situasjoner. Og når jeg føler meg på mitt beste kan jeg få masse energi av å delta i et festlig lag. På grunn av sensitivitet for stimuli er flesteparten av høysensitive mest sannsynlig på den introverte enden av skalaen, men det er ikke en regel. Ekstroverte høysensitive finnes, og forskerne ser ikke noen klar sammenheng mellom det å være introvert og det å være høysensitiv. 

 

Så hva er egentlig fordelene? 

Høysensitive har gjerne god relasjonell forståelse og høy grad av empati. Vi har evnen til å komme tett på andre mennesker. 


Vi har en tendens til å være mer observante på miljøet vi er i, og kan derfor oppfatte detaljer andre overser.  


Vi har ofte kreative evner og evne til å virkelig sette pris på det som er vakkert. 

Og på samme måte som vi blir mer negativt påvirket av dårlige opplevelser har vi også økt utbytte av gode opplevelser sammenlignet med våre mindre sensitive medmennesker.  Og det kan jo være verdt å ta med seg.

 




Høysensitiv og sliter - Hva kan du gjøre? 

Det er veldig normalt å ønske at omgivelsene tilpasser seg til deg, for eksempel at stimuli reduseres, at det tas hensyn til ditt behov for ro og tid. Mange som oppdager at de har et høysensitivt barn reagerer med et ønske om å pakke barnet inn i bomull. I vår tid og vårt samfunn er det informasjon og stimuli over alt hvor vi snur oss. Hjemme har vi mulighet til å kontrollere dette til en viss grad, men når vi skal delta i skole og arbeidsliv og i andre aktiviteter er realiteten en annen. Skal vi endre på dette vil det være en enorm snuoperasjon av systemer, holdninger og strukturer. Det vil kreve mye energi å kjempe mot systemet, det vil være tidkrevende, og kankje du heller ikke vil vinne fram. Så mitt råd er: ikke gjør dette til en kamp. Det er ikke verdt det. 


Så hva skal du da gjøre? Tre ord: Kjenn deg selv. Bli bevisst på dine tanke- og reaksjonsmønstre. Våg å kjenne på følelsene dine. Vit hva du vil og hvilke behov du har, og legg til rette for at du kan oppfylle disse. Kommuniser dette til omgivelsene, og vær så konkret som mulig når du ser etter løsninger som kan gjøre din hverdag bedre. Det er veldig mye du kan gjøre selv for ditt velvære. Mye mer enn du kanskje tror. Skaff deg dine egne optimale blomstringsforhold. Når du vet at du har behov for ro, må du rigge omgivelsene for å lykkes med å skape rom for ro. Men vær obs: Her er det flere ting som kan komme inn og spille deg et puss. : "flink pike syndrom"og misforståelser om at det er egoisme å ivareta egne behov for å nevne noe. Nervesystemet ditt kan fortsatt være i stress selv om du har fått en halvtime for deg selv, kanskje fordi du tenker på alt du burde ha gjort i stedet..?


Håndtere din nevrotisisme: Det å være vigilant overfor trusler er nok ikke like nyttig i dag som det var da vi levde i steinalderen. Og en hjerne som leter etter trusler vil som oftest finne noen, enten de er reelle eller ikke. Derav kommer mye bekymring og negative tanker og følelser. Men når du er klar over denne tendensen i deg selv er det mulig å trene hjernen din til å reagere annerledes. Du trenger ikke å tro alt du tenker. Du trenger ikke å tro på alt du føler. Og det viktigste av alt – du er ikke dine tanker og følelser. Du er så mye, mye mer. 

 

Prøv ut dette: 

Øv på aksept. Tenk på noe lite i hverdagen som du lett kan akseptere. Noe du ikke nødvendigvis liker, men du får heller ikke gjort noe med det. Så kanskje du reagerer med et skuldertrekk eller et sukk og “Ja, ja. Sånn er det.” og fortsetter med dagen din. Kanskje fordi det regner ute? Eller bussen er forsinket? Eller butikken er utsolgt for akkurat den varen du skulle handle? Eller du oppdager et hull i sokken din? Gå inn i en sånn situasjon og merk deg hvordan du er når du aksepterer dette. Hvordan er kroppsholdningen din? Hvilke sensasjoner kjenner du i kroppen? Gjør du en bevegelse? Hva sier du til deg selv?  

Merk deg hvordan din “aksept tilstand” er og øv på å gå inn i den. Ta den fram i situasjoner som trigger deg, men som du ikke får gjort noe med. Ta den fram, og øv på å akseptere deg selv.   


Reduser koffein-inntaket. Mye tyder på at høysensitive reagerer kraftigere på sentralstimulerende midler – som for eksempel koffein. Vurder å bytte ut vanlig kaffe med koffeinfri. Kutt ut koffeinholdig energidrikk. Den gir deg kanskje en boost i øyeblikket, men sjansen er stor for at den i sum faktisk tapper deg for energi. Mange jeg kjenner, og meg selv inkludert, har brukt koffein som et middel for å kunne presse seg lenger. Over tid vil dette bare tappe deg. Hvis du har problemer med nattesøvnen er dette i alle fall noe å teste ut. Og om du ikke vil kutte det ut – hva med å kutte ned og/eller bare drikke det på formiddagen? 

 


Ta vare på deg selv,

Hilsen Marianne



Referanser: 

Informasjonen om forskning er hentet fra kildene under. På sensitivityresearch.com kan du også teste din sensitivitet.



 

Pluess, M. (2021, 11 26). highly sensitive refuge. Hentet fra Here’s Everything Researchers Know About High Sensitivity, as of 2021: https://highlysensitiverefuge.com/heres-everything-researchers-know-about-high-sensitivity-as-of-2021/ 


Pluess, Rhoades, Schlomer, Lionetti, & Bodale. (2020). Sensitivity Resaerch. Hentet fra About sensitivity: https://sensitivityresearch.com/about-sensitivity/#faq 


Neuroticism. (n.d.). Psychology Today. Retrieved March 15, 2024, from https://www.psychologytoday.com/us/basics/neuroticism 


Neuroticism | Definition, Psychology, Big Five, & Examples. (2024, February 26). Britannica. Retrieved March 15, 2024, from https://www.britannica.com/science/neuroticism 


AMBIVERT | English meaning - Cambridge Dictionary. (n.d.). Cambridge Dictionary. Retrieved March 15, 2024, from ttps://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/ambivert 

 

12 visninger0 kommentarer

Comments


bottom of page