Når følelsene roper trenger du ikke å hoppe

"Jeg er ikke i mine tanker og følelsers makt"

Min coachmentor, Femke Mortimore, satte meg på ideen til dette blogginnlegget. Hun hjelper meg med min personlige utvikling, i tillegg til å lære meg ferdigheter til å coache andre. Det var i en av disse samtalene at hun sa: "Say to yourself: I am not at the mercy of my thoughts and feelings." Her er det ikke en fullverdig norsk oversettelse, synes jeg. Men det kan bety noe sånt som "Jeg er ikke i mine tanker og følelsers makt."

Dette hadde jeg hørt før, fra Femke og andre. Mange ganger, faktisk. Men denne gangen gikk det faktisk inn. Det traff noe i meg. For en av de grunnleggende ferdighetene vi lærer når vi blir coachet, i alle fall i nevrosemantikken, er å ta eierskap til tankene og følelsene våre. Når vi tar dette eierskapet, ligger det implisitt at vi også tar ansvar for dem. Og at vi kan bestemme over dem.

Men det oppleves ikke alltid slik. Tanker og følelser kommer og går hele tiden, og vi kan ikke nødvendigvis bestemme hvilke som dukker opp. Men det vi kan bestemme er hvordan vi vil forholde oss til dem. Om vi vil tro på dem, følge dem, eller bare la dem passere. For meg er "Jeg er ikke i mine tanker og følelsers makt" en måte å uttrykke dette eierskapet på – fra en litt annen, og muligens mer effektfull, vinkel. Jeg eier mine tanker og følelser. Ikke motsatt.

Lenger ned i innlegget finner du en video der Lisa Feldman Barrett forklarer hvordan følelser egentlig virker, og om forskningen som ligger bak. Og ikke minst om hvordan det går an å trene hjernen din til å reagere annerledes. Dette er noe av det jeg synes er så utrolig gøy og spennende med mentaltrening og coaching: det er alltid mulig å lære noe nytt, og på mange plan.

Følelser har en jobb, og den gjør de godt

Følelser er ikke tilfeldige. De har en funksjon, en hensikt. De er der for å beskytte oss, holde oss trygge. Enten det er mot reell fare, som når du nesten blir påkjørt, eller mot innbilt fare, som når du skal holde en presentasjon.

Følelser gir oss en handlingsimpuls. Du får lyst til å løpe, gjemme deg, slå, klemme, juble, gråte. Det er kroppens måte å si: "Her må vi gjøre noe!"

Du kan ikke stoppe følelsene fra å dukke opp. De kommer uansett. Men du kan velge om du vil følge impulsen de gir deg. Du kan kjenne på følelsen, observere den, og likevel velge en annen respons. Det har du sikkert gjort mange ganger før, kanskje uten å tenke over det. Som da du valgte å ikke slå den frekke naboen, eller da du stoppet deg selv fra å gråte foran sjefen.

Følelser er sensasjoner – ikke sannheter

Det er lett å tro at følelsene våre forteller oss sannheten om en situasjon. De føles jo så ekte, og sensasjonene som oppstår er reelle for deg. Men følelser er først og fremst kroppslige reaksjoner basert på våre egne tolkninger. De er sensasjoner basert på den meningen vi gir dem og situasjonen vi er i, ikke på fakta. Du kan føle deg utrygg, selv om du er helt trygg. Du kan føle deg avvist, selv om ingen har avvist deg. Følelsen er reell, men det betyr ikke at den sier sannheten om situasjonen og hvordan du bør reagere.

Når vi begynner å se følelsene som informasjon, ikke som sannhet, får vi et nytt handlingsrom. Vi kan spørre: Hva prøver denne følelsen å fortelle meg? – i stedet for å la den styre oss.

Jeg anbefaler å se Lisa Feldman Barretts TED talk om følelser. Hva de virkelig er: spådommer. Følelser blir konstruert, de er ikke innebygd fra vi er født.

Tolkningen vår forsterker følelsen

Hvordan vi tolker følelsene våre, har enorm betydning for hvordan vi opplever dem. Hvis du kjenner uro i magen og tolker det som "jeg er redd", får du én opplevelse. Hvis du tolker det som "jeg er spent", får du en helt annen.

I psykologien snakker man om appraisal theory  (vurderingsteori) som sier at det er tolkningen av situasjonen som utløser følelsen. Ikke situasjonen i seg selv.

Så når vi endrer tolkningen, endrer vi også følelsen. Det betyr at vi har mer makt enn vi tror. Ikke til å kontrollere følelsene direkte, men til å påvirke hvordan de utvikler seg.

Tanker er heller ikke sannheten

Tanker kan være like overbevisende som følelser. Vi tenker: "Jeg kommer til å dumme meg ut", "Ingen liker meg", "Dette går aldri bra." Og vi tror på det. Men tanker er bare tanker. De er mentale konstruksjoner, ikke nødvendigvis sanne.

Når vi begynner å observere tankene våre, i stedet for å identifisere oss med dem, skjer det noe. Vi kan oppnå mer avstand, og kan observere og vurdere våre egne tanker i stedet for å føle oss overmannet av dem. Vi kan si: "Denne tanken liker jeg ikke, men det er bare en tanke. Jeg trenger ikke tro på den." Dette er en ferdighet som krever øvelse. Men den er mulig å lære. Og den gir en enorm frihet.

Impulser er ikke ordre

Når følelsene gir oss en impuls, føles det ofte som en ordre. Som om vi må gjøre noe. Men det må vi ikke. Impulsen er bare et forslag. Et signal. Ikke en kommando.

Psykologen Nico Frijda kalte dette action readiness – kroppen gjør seg klar til handling. Men det betyr ikke at du må handle. Du kan stoppe opp, puste, og velge en annen respons.

Dette er kanskje det mest frigjørende av alt: Du kan føle noe sterkt, og likevel velge å ikke handle på det.

Til slutt noen tips til deg

1. Legg merke til følelsen – Kjenn etter: Hva skjer i kroppen akkurat nå?

2. Gi den et navn – Er det frykt, sinne, tristhet, skam?

3. Spør deg selv – Hva vil denne følelsen at jeg skal gjøre?

4. Observer tankene – Hva sier de? Trenger du å tro på dem? Hvilke tolkninger og meninger har du gitt situasjonen?

5. Velg bevisst – Er tankene og følelsene faktisk riktige for situasjonen? Vil du følge impulsen, eller gjøre noe annet?

6. Vær nysgjerrig – Hva betyr dette for deg akkurat nå?

Les mer:

deHart, L. (u.å.). You are not at the mercy of your emotions. Lyssa deHart. Hentet fra https://lyssadehart.com/self-discovery-blog/mindset-reset/you-are-not-at-the-mercy-of-your-emotions/

Frijda, N. H., Manstead, A. S. R., & Bem, S. (2014). Emotional impulses and action readiness. Frontiers in Psychology, 5, 518. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2014.00518

Abdul-Kadhim, A. (2024). Emotions: Effects and Interpretation of Language. European