Lateral tenkning
- Marianne Furuholt
- for 2 døgn siden
- 4 min lesing

Det er en trend i vår kultur at samtaler, for eksempel i møter, er preget av diskusjon og argumentasjon for sitt syn. Eller, det er ikke egentlig en trend, men mer opplest og vedtatt at «sånn gjør vi det». Men dette er som oftest ikke den beste måten å komme seg framover og finne løsninger sammen.
For noen som meg er dette en kommunikasjonsform som ikke passer helt. Jeg synes i alle fall det er vanskelig å både tenke raskt nok, og finne de rette ordene for å få fram hva jeg mener. Til og med tonefall og kroppsspråk synes å være til hinder for meg i disse settingene. Og hvis jeg ikke er alene om å ha det sånn (og det tror jeg ikke at jeg er), er det mange meninger og synspunkter som går til spille der ute.
Vi tror at argumentasjon og diskusjon er den eneste måten å komme fram til løsninger på, rett og slett fordi det er det vi er vant til. Men det trenger det ikke å være! I møter der målet er å komme fram til noe sammen, enten det er på jobb eller i andre sammenhenger, kan det være fint å strukturere tenkningen, og dermed samtalen. Edward de Bono lanserte begrepet lateral tenkning, en måte å få alle til å tenke i samme retning samtidig. Det gir helt andre samtaler, og gjør det enklere og raskere å lande løsninger. Han levde og åndet for at vi alle skulle bli bedre tenkere.
Som fasilitator og workshop-leder er jeg alltid på jakt etter gode metoder for å få alles meninger fram, uavhengig av hvilke preferanser de har. Noen liker å ta ting muntlig, andre foretrekker skriftlig. Noen tenker mens de prater, andre tenker før de prater. Noen liker å lage tegninger og figurer til å illustrere det de tenker på. Noen vil at det skal gå fortest mulig, andre vil ha lengre tenketid.
Uansett: Når vi strukturerer måten å jobbe sammen på, blir det en mulighet for de som ikke er helt komfortable i diskuter-og-argumenter-verdenen til å også komme fram med sitt. På en måte som er mer naturlig for dem. Og jeg vil legge til: Hvis du er en av oss som ikke er komfortabel i den verdenen, så er det ikke noe galt med deg. Det er nok bare det at det ikke føles naturlig for deg. Så det er ingen grunn til å kritisere deg selv.
Edward de Bonos seks tenkehatter
Lateral tenkning er et konkret tips til noe å ta i bruk, for eksempel i jobbmøter, for å få mest mulig på bordet før en beslutning skal tas. Jeg gjengir her veldig kort de Bonos modell med de seks tenkehattene. Og hvis dette vekker din nysgjerrighet anbefaler jeg at du leter etter mer informasjon om emnet.
· Hvit hatt = Data. Dette er ren informasjon. Hva vet vi, hva har vi sett og målt? Hvilke data mangler vi? Her skal vi ikke ha analyse eller synsing om dataene, for det hører hjemme under andre hatter.
· Gul hatt = styrker og muligheter. Her leter vi etter fordeler ved de ulike ideene. Hvorfor er dette en god ide? Hva åpner det opp for? Hva er det beste som kan skje?
· Rød hatt = Følelser og intuisjon. Noen mener at dette ikke hører hjemme i jobbsammenheng. Men sannheten er at vi legger ikke følelsene igjen hjemme, de er med oss også i jobbmøtene. Vi har alle opplevd at det kan gå «en kule varmt» i en diskusjon. - Og det handler ikke om rasjonell tanke, men om nettopp følelser. Ofte er det også en magefølelse som gjør om vi liker eller ikke liker en ide, eller om vi er enig eller uenig i det en annen sier.
· Blå hatt = Organisering. Denne hatten kan gjerne tilhøre møteleder eller fasilitator. Blå hatt brukes ofte i starten og slutten av møtene. I starten setter vi dagsorden og velger hvordan prosessen skal være. På slutten samler vi trådene og oppsummerer. Hvis diskusjonen sklir ut, kan også den blå hatten brukes for å få ting tilbake på rett spor.
· Grønn hatt = Nytenkning, kreativitet og løsninger. Kan vi gjøre det på en helt annen måte? Hvilke alternativer har vi ikke tenkt på?
· Sort hatt = Utfordringer, barrierer og svakheter. Her leter vi etter farer, mangler og risiko. Hva kan hindre oss i det vi vil oppnå?
I et tenkehatt-møte skal alle ha på seg den samme hatten samtidig. Det er hele poenget. På den måten strømlinjeformer vi måten å snakke om problemene eller temaene. Ikke del ut hatter til den enkelte: den røde hatten til deg, den gule hatten til deg, osv. Det bringer bare inn større muligheter for å misforstå hverandre, og øker faren for å gå glipp av noen synsvinkler.
Tenk deg at du en dag får beskjed om at i dag skal vi ha et «blå-hvit-grønn-blå»-møte. Og du vet akkurat hva det betyr, og det samme gjør de rundt deg. Jeg tenker det ville være både gøy og effektivt.
Les mer:




Kommentarer