Språket vårt betyr noe. Hvordan vi ordlegger oss, enten vi sier det høyt eller i den indre dialogen, skaper ulike forventninger og reaksjoner i oss. Bare tenk på disse to setningene: «Jeg er dum.» og «Jeg gjorde noe dumt.» Den første henspiller på noe som er generelt, gjelder i alle situasjoner og det går på min identitet. Mens den andre setningen betyr kanskje at dette er en engangshendelse, ikke noe som skjer hele tiden. Og den sier ikke nødvendigvis noe om meg som person. Alle kan gjøre noe dumt innimellom, og det kan vi prøve å rette opp i. Å være dum er derimot noe vedvarende. Likevel bruker vi denne typen generaliserte setninger både om oss selv og andre.
Et veldig godt eksempel på hvor mye forskjell ett eneste ord kan gjøre illustreres i Carol Dwecks «The power of yet». (Se den på Youtube her). Den handler blant annet om hvordan ordet ennå (yet) kan bidra til å endre innstilling i en læringsprosess. Å lære seg noe nytt kan være vanskelig. Da er det viktig hva man sier til seg selv (og andre) underveis. For eksempel å si til seg selv: «Jeg forstår det ikke – ennå.» eller «Jeg får det ikke til – ennå.» legger premisser om at «Jeg kommer til å få det til en gang i fremtiden, selv om jeg ikke klarer det nå.» Videoen er for øvrig verdt å se, hun forklarer blant annet forskjellen på «growth mindset» og «fixed mindset».
Ingeborgs gave
Jeg fikk en verdifull gave en gang. En språklig og mental gave. Nå vil jeg gjerne gi den videre til deg. Hun som ga meg den er coach, og heter Ingeborg. Jeg var midt i utdannelses-løpet til å bli coach, og det var rett før jeg skulle gå inn i en ny jobb som lærer. Det var først og fremst i den jobben jeg virkelig tok dette i bruk.
Ingeborg sa noe i likhet med dette: «Når vi blir født, får vi ganske raskt utdelt to bokser. På den ene boksen står det «riktig» og på den andre boksen står det «feil». Og etter hvert som vi vokser blir disse to boksene fylt opp, ved hjelp av foreldre, lærere, venner, oss selv og andre. Jeg vil samle inn alle disse boksene deres nå, dere trenger dem ikke. Og så skal dere få to nye bokser av meg. På den ene står det «fungerer» og på den andre står det «fungerer ikke».
Dette fikk spesielt stor betydning for meg som ny lærer. Det var slett ikke hver gang jeg fikk det til å stemme i klasserommet. Og etter en sånn time kunne jeg gå ut av klasserommet og tenke «Det funket ikke.» Tidligere ville jeg nok brukt mye tid og krefter på å bebreide meg selv med at det gikk galt, jeg fikk det ikke til eller at det var feil. For meg utgjorde dette all verdens forskjell. Jeg kunne raskt gå inn i løsningsmodus – «så hva skal jeg gjøre annerledes for at det skal funke neste gang?»
Dette var min lille (eller store) gave til deg i dag. Gjør med den hva du vil. Om den passer til deg og din situasjon, ta den i bruk, da vel. Ord er mektige, så hvorfor ikke gjøre denne lille endringen?
Lykke til!
Hilsen Marianne