Burding. På engelsk: Shoulding. Hva er det? Det er når du (eller andre) forteller deg at du burde gjøre noe eller ikke burde gjøre noe. Det betyr i utgangspunktet å legge press på deg selv til å gjøre eller være noe, basert på hva du tror kreves eller forventes av deg. Noen kan også si jeg må, eller jeg må ikke.
Hvor ofte sier du til deg selv at du "burde" eller "ikke burde" gjøre noe? Har du noen gang sagt:
Jeg burde gå ned i vekt.
Jeg burde trene mer.
Jeg burde drikke mindre vin.
Jeg burde legge meg tidligere.
Jeg burde rydde opp.
Jeg burde bruke mer tid sammen med barna.
Jeg burde slutte å røyke.
Uansett hvilke "burde/burde ikke" som er på listen din, legger de alltid opp til det samme: "Du burde bli bedre, du burde vite bedre, du gjør det ikke riktig." Dette er ofte automatiske tanker. "Burde" blir som en abstrakt forpliktelse; hvis vi ikke gjør det vi "burde" eller hvis vi gjør det vi "ikke burde", styrker det troen på at vi ikke kan stole på oss selv og at vi mangler viljestyrke og karakter. Å bruke ordene "burde" eller "burde ikke" er derfor ofte selvødeleggende og kan føre til skyldfølelse, følelse av inkompetanse eller fiasko og mangel på selvkontroll.
Å føle seg skyldig og overveldet skaper passivitet og stagnasjon - det holder deg fast. Så jo mer du føler at du "burde" gjøre noe, jo mindre sannsynlig er det at du faktisk vil gjøre det. Vi bruker ordet «burde» så ofte at det tar plassen til mer nøyaktige og kraftfulle setninger som «jeg vil» og «jeg kan».
Når vi for eksempel setter merkelapper på mat som "bra" og "ikke bra", er vi mer tilbøyelige til å ha en "burde"-respons. For eksempel "Kaken er ikke bra. Jeg burde ikke spise den kaken." Det fører til at når vi spiser kaken, føler vi oss skyldige. Forskning har vist at skyldfølelsen vi føler som et resultat av merkelappsetting kombinert med burding, gjør at vi oppfatter oss selv som fiaskoer. Vi føler at vi er dårlige fordi vi spiste noe "ikke bra" eller noe vi "ikke burde" ha spist. Forskning tyder også på at disse skyldfølelsene ofte kan gi lavere selvtillit og lavere selvkontroll, og til slutt føre til at du gir etter og overdriver inntaket av maten du prøver å unngå. Husk at mat ikke har makt over deg med mindre du gir den det.
Så hvordan bryte burde-mønsteret?
1. Bli mer bevisst
Begynn å legg merke til hvor ofte du «burder» deg selv i løpet av dagen. Vurder hvert tilfelle og still deg selv spørsmål som: Hvorfor skulle jeg det? Hvem sier jeg burde? Vil jeg virkelig gjøre/ikke gjøre dette, eller er det samfunnets normer eller noen andres oppfatninger?
Hvis du vil ta det et skritt videre, legg til "hvem, hvorfor og i hvilke situasjoner jeg burde" i tankene dine. Erstatt for eksempel "Jeg burde spise sunnere" med "Jeg burde spise sunnere hvis jeg vil føle meg mer energisk." Når du oppdager opprinnelsen til "burde" i livet ditt, kan du bestemme hvilke som gir mening for deg. Husk: Dine beslutninger og valg er bare dine. Lev livet ditt slik du vil leve det og ikke slik noen andre synes du burde.
2. Vær mer spesifikk; lag en plan
Ofte vil burdingen være generell og vag, noe som gjør det enda vanskeligere å utføre handlinger basert på dem. For eksempel vil bruk av setninger som "Jeg burde komme i form" eller "Jeg burde spise sunnere" uten å ha en plan ofte føre til fiasko. Ved å lage spesifikke handlingserklæringer er det mye lettere å være proaktiv, skape endring og unngå skyldfølelse. Spør deg selv: hva vil jeg egentlig, og hvordan vet jeg at jeg har lykkes?
Start med S.M.A.R.T. mål! Dette står for spesifikke, målbare, oppnåelige, resultatorienterte og tidsbestemte. Når du angir et S.M.A.R.T. mål, skaper du et klart bilde av hvor du skal og når du skal komme dit. Deretter kan du bestemme handlingstrinnene som skal til for å oppnå den ønskede effekten. Bruk dette for å erstatte burde-utsagnene. I eksemplet ovenfor, i stedet for å si "Jeg bør spise sunnere hvis jeg vil føle meg mer energisk," kan du si "For å unngå et energikræsj midt på formiddagen denne uken, vil jeg spise en proteinrik frokost hver morgen". Når du begynner å oppnå dine mindre mål, vil du få økt selvtillit.
3. Endre hva du sier til deg selv og oppnå skiftet
Vurder å erstatte ordet "burde" eller "må" med "jeg vil ... jeg kan ... jeg ønsker … jeg er …". Å bruke forskjellige ord forskyver den indre dialogen din og tankesettet ditt, og bidrar til å unngå unødvendig press. Burde innebærer ikke endring eller handling. Tenk på følgende: «Jeg burde løpe mer.» kontra «Jeg er en løper.» «Jeg burde spise mer grønnsaker.» kontra «Jeg vil spise mer grønnsaker.» Enkle endringer i vokabularet ditt kan tillate deg å føle at du har mer kontroll og bli mindre stresset.
Ta gode valg og kjenn deg selv
Noen ganger kommer aldri "jeg vil". Det er ting vi gjør i livet strengt tatt fordi vi "burde", og noen er veldig viktige. Jeg foreslår ikke at vi skal slutte å være ansvarlige voksne. Men når vi gjør noe fordi vi "burde", og vi bevisst erkjenner at vi "burde", så kan vi gi oss selv medfølelse når vi gjør det. Vi kan ta godt vare på oss selv, og hedre visdommen og styrken i evnen til å velge å gjøre noe til tross for at vi egentlig ikke har lyst. Da vet vi at valget er tatt bevisst, noe som i seg selv kan gi følelse av kontroll og styrke. - I motsetning til når vi blindt adlyder enda en "burde".
Når vi blir bevisst på forholdet vårt til "burde" og "vil" lar det oss møte den vi egentlig er, og samtidig gir det oss frihet. Når vi er klar over hva som driver handlingene våre, kan vi bestemme hvordan vi "vil" leve og bryte oss løs fra tyranniet om "burde". Begynn å tilby "burde"-politiet ditt en fridag her og der og gjør deg klar til å møte noen du kanskje aldri helt har kjent.
Referanser
Colier, N. (2023, 04.10). Psychology Today. Hentet fra Stop 'Shoulding' Yourself to Death: https://www.psychologytoday.com/intl/blog/inviting-monkey-tea/201304/stop-shoulding-yourself-death-0
Copare. (2023, 04.10). Copare. Hentet fra Stop “Shoulding” Yourself: https://coparehealth.com/blog/stop-shoulding-yourself/